Skrei

Hvert år, omtrentlig fra midten av januar og fram til begynnelsen av mars, skjer det som beskrives som det store underet i Lofoten. Den arktiske torsken, som i gytemoden tilstand kalles skrei, svømmer inn til den nordnorske kysten for å føre slekten videre. I århundrer har dette vært den største begivenheten for alle fiskere og fiskeelskere i landet, og her på Stortorvet Gjæstgiveri holder vi denne tradisjonen i hevd.

Så snart sesongen er i gang, og vi klarer å få levert god og fersk skrei, serverer vi den fantastiske fisken på tradisjonelt vis, med lever og rogn.

Lutefisk

Som de fleste vet er det lutefisken Stortorvets Gjæstgiveri er mest kjent for. Fra medio oktober og fram til jul serverer vi flere tonn med lutefisk, akkompagnert av tradisjonelt tilbehør i rikelige mengder.

Det er lange tradisjoner for å spise lutefisk i Norge. I katolsk tid var det påbud om å spise fisk til julaftensmiddag. Lutefisk kan derfor kalles den opprinnelige julematen.
Hvordan lutefisken ble til finnes det mange historier om. En av historiene forteller at et lager med tørrfisk brant opp. Fisken som lå igjen i den alkaliske asken ble våt i det påfølgende regnet. Siden mat som ikke var forgiftet alltid ble spist, ble asken vasket av og fisken tilberedt. Dermed var lutefisken født.

Noen mener at en av de viktigste årsakene til at lutefisken ble en suksess, var at man gjennom å lute fisken sparte på veden, for ved var dyrt! Og da fisken kun skulle kokes forsiktig etter luting gikk det ikke med mye ved.

Det som i alle fall er sikkert er at tilberedning av lutefisk for første gang beskrives i 1555 av Olaus Magnus, en svensk geistlig. 300 år senere, i 1845, anbefaler den norske forfatterinnen Hanna Winsnes i sin kokebok å tilsette litt aske og kalk i kokevannet til tørrfisken, for å bløtgjøre den og dermed korte ned koketiden.
I dag er det vanlig å bruke kaustisk soda for å lute fisken. Men opprinnelig ble det brukt kokevannet av aske, vanligvis av bjørk.

Fårikål

Utpå høsten kommer vi inn i slaktesesongen for får og lam, og det er tid for norges erklærte nasjonalrett – fårikål!

Fårikålen har etterhvert fått et skikkelig fotfeste i de norske hjem, og har til og med fått sin egen dag, og fanklubb i fårikålens venner! Det å koke kjøtt og grønnsaker sammen er en gammel norsk skikk, men det er først på 1800-tallet at man finner oppskrifter under navnet «faar i kaal», og det spekuleres om retten oppstod i bymiljøer, der både språk og skikker var sterkt påvirket av det danske.

Fårikålens dag feires hvert år på den siste torsdagen i september, og vi pleier å servere fårikål i 3-4 uker rundt denne tiden.

Raspeball

Eller klubb, raspekake, komle, kløbb, kumle, kompe, kump(e), potetball, klot, ball servert med kålrabistappe, kokt fårekjøtt, vossakorv og bacon. Denne tradisjonelle matretten serverer vi som Dagens rett den første torsdagen i måneden med unntak av julebordsesongen.