Det er få steder i Oslo som har bevart sin historiske egenart, slik som Grensen 1, Stortorvets Gjæstgiveri. 

Historien forteller at det har vært lagret så mye gammelost her at de sjøfarende trygt kunne seile opp Oslofjorden med bare lukten av gammelost som sjømerke.

En navnløs, klok Christianiaborger startet byggingen av dette huset omkring 1700. Det er grunn til å tro at byggearbeidet foregikk samtidig med oppføringen av Vår Frelsers Kirke, i dag Oslo Domkirke. På denne tiden befant både kirken, og Grensen 1, seg langt utenfor bygrensen.

Det vi i dag kjenner som Stortorvet, var inntil 1736 bare en sump. Byens torg lå den gangen utenfor Rådhusgaten 19 og handelen på torget hadde økt så sterkt at det ble et alminnelig ønske om å få et større torg. Det ble da naturlig å følge den gamle skikken om at torget skulle anlegges utenfor kirken, noe som skulle ha stor betydning for fremtiden til Grensen 1.

I 1735 ble det besluttet at borgerne i Christiania skulle møte opp med hakke og spade, og byens prominente personer skulle skaffe til veie 2000 lass med jord og sten, slik at torget kunne anlegges. Beslutningen ble ikke særlig godt mottatt, men arbeidet ble likevel satt gang og torget kunne åpnes i 1736.

Eiendommen gikk gjennom flere eierskap før den i 1768 ble kjøpt av kjøpmann Claus Tollefsen. Samme år ble adressen Grensen 1 innlemmet i byen Christiania, og dermed hadde Tollefsen, som første eier av Grensen 1, lov til å drive kjøpmannshandel. Dette var et privilegium nabohusene ikke fikk før i 1784.

Eierskapene i tiden som fulgte besto av prominente folk fra høye samfunnslag, og det ble holdt mange stilige selskaper og kongelige fester her. 

I 1846 var det Ole Josef Møller som tok over eierskapet. Han var en av initiativtakerne til gjenreisningen av nasjonaldagen, 17.mai-feiringen. Midlene til feiringen ble reist av privatpersoner, og det gule huset ved torget, var et av stedene hvor bidragene strømmet inn. Til den dag i dag er dette huset sterkt forbundet med 17.mai feiring.

Tollef Olsen som eide huset i 11 år, gjorde mye med eiendommen. Han bygget fløyen mot Møllergata i to etasjer, og innredet 2.etg til leiligheter. Han bygget også en fløy inne i gården, med nabogården, Møllergata 1, som bakvegg. Den delen som i dag er kjent som Gamle Christiania.

Han solgte til A.E. Olsen i 1863, og det var første gang det var betalende gjester i huset. Olsen hadde en utsøkt vinkjeller, og brukte også 2.etg som losjihus for tilreisende. Vinhandler A.E. Olsen solgte i 1880 til Frydenlund Bryggerier, og det var de som startet etableringen av Stortorvets Gjæstgiveri slik vi kjenner det i dag. Det ble også startet et omfattende restaureringsarbeid i samarbeid med Norsk Folkemuseum, dr.Harry Fett og arkitekt Carl Berner.

Huset skulle i karakter og innredning, mest mulig føres tilbake til sin opprinnelige skikkelse. Og det skulle innredes en moderne restaurant som tilfredstilte alle tidens krav til et førsteklasses etablissement. Blant annet ble det i den nye restauranten 1.etg, lagt inn rike stukkrelieffer, som vi fortsatt kan se i dag.

Ole og Anne Iversen fra Lillehammer hadde fått husleiekontrakt med Frydenlund Bryggerier og startet driften av Stortorvets Gjæstgiveri. Da restaureringsarbeidet sto ferdig i 1903 flyttet de inn i nyinnredet leilighet i fløyen langs Møllergata.Leiligheten ble senere gjort om til serveringslokale, og blir i dag betegnet som ”Gamlestuen”.

Anne fortsatte driften alene etter mannens død, frem til sønnen deres overtok i 1918.

I 1920 kom loven om fredning av bygninger, og i 1927 ble Stortorvets Gjæstgiveri fredet. I 1928 sattes det igang store vedlikeholdsarbeider, fortsatt under ledelse av arkitekt Carl Berner. Men myndighetenes diskusjoner om nye gatereguleringer førte til at fredningen av opphevet i 1937.

Krigen fór ille med Stortorvets Gjæstgiveri, eiendommen ble nedslitt og etter krigen måtte det foretas nye, grundige restaurasjonsarbeider. Restauranten ble stengt i 8 måneder, og ble åpnet igjen 7.september 1949.

Etter nye regulereringsplaner, fikk Grensen 1 likevel bli stående og fredningen ble gjeninnført.

Grensen 1 har vært et møtested i generasjoner og ikke minst i de 125 år. Stortorvets Gjæstgiveri har eksistert. Selv om det er mange år siden det var værelser til leie her, har man beholdt navnet uforandret.

I gamle dager var det tradisjon å gå på Stortorvets Gjæstgiveri når bøndene kom til byen med varer. Den gamle bondehandelen er opphørt, men Stortorvets Gjæstgiveri fortsetter å være et møtested og gjenstand for sterke tradisjoner. Slik som lutefisk-sesongen og 17.mai feiringen med Kampen Janitsjar som spiller fra svalgangen.